Jeg har tidligere nevnt en rye jeg la på trappa for å hindre at vi skulle bli saksøkt og noen skulle falle og brekke lårhalsen i steintrappa vår.
Matta funka i ca 2 dager, før den ble begravd i snø og is og trappen igjen var en dødsfelle.
Jeg har i dag -søndag, vært på butikken og kjøpt rikelig med salt. Nå skal rya til pers!!
-Strø, strø med salt. -Salt løser jo som kjent opp isen slik at jeg (i teorien) kan løsne rya og trappen vil være fri for is både over og under.
Det gikk jo selvfølgelig ikke etter planen...
Etter ca 1 time etter at jeg hadde strødd på saltet, kommer det et takras med snø og dekket hele trappa.
Trappa er FULL av snø og is igjen!
Da er det å måke vekk det jeg kan og så en ny runde med salt, det vil si, så mye som jeg hadde igjen i esken...
Det går en ny time før jeg bestemmer meg for å gjøre et nytt forsøk på å løsne den J... rya.
JIHU -litt... Så revner hele dritten!!
Drakampen ender med at jeg har 8 biter med rye og en slagmark av ryebiter fremdeles frosset fast i trappa. Da er det frem med jernspaden og starte en ny kamp mot is og snø. Jeg hugger i isen til den ser mannen med ljåen og slipper noen fjoner fra seg.
Standhaftig som jeg er gir jeg meg ikke før dritten er løsnet helt fra trappen og vi igjen kan ønske nye runder med is og snø velkommen på den vanlige måten, uten rye.
En ny kamp starter da jeg skal runde hushjørnet og bevege meg nedover mor søppelkassene for å kvitte meg med bevisene...
Det er så SYKT glatt at ikke engang en erfaren Curlingspiller ville ant råd her.
Mitt hell er jo at innkjørselen vår heller nedover og ut i veien...
Jeg forstår raskt at her må vi gi en lang f. i hvordan man ser ut og ta i bruk trygge metoder om man har livet kjært.
Overmannet av isen ser jeg meg nødt til å sette meg helt ned på huk med ryefillene liggende på bakken forran meg og ake meg nedover, stadig med et håp om å treffe søppelbøtte så nogenlunde og med et stort håp om at ingen av naboene følger med.
Så der sitter jeg da, i en posisjon som kun kan rettferdiggjøres på sommeren, i en hekk, når man skal tisse...
Jeg skyver ryebitene forran meg og aker etter med mine da, monky-lange armer. Fnisende av meg selv og med kunnskapen om at i morgen må jeg salte hele oppkjørselen for å bevare liv!
Meta avslutter en hyggelig uke kl 24:00 med ryekamp og curlig, akkurat som alle andre ville gjort ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar